17.
mai er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Det var mange
meninger og stor uenighet om paragrafer og kongevalg blant de 112 mennene. Fra denne spente tiden har vi
uttrykket Enig og tro til Dovre faller.
En rykende fersk bok handler om den yngste av Eidsvollsmennene, 17 år gamle
Thomas Konow. Fra hans synsvinkel får vi oppleve de første fem månedene av 1814.
Vi får være med på debatter, avstemninger, rampestreker og kalvesteik. Forfatteren
er Ole Røsholdt.
Her
er et utdrag fra boken:
Da 1813 ble til 1814, var jeg 17 år gammel og sekondløytnant i
den kongelige dansk-norske marine. De siste ni månedene hadde jeg gjort
tjeneste på briggen Lolland ved den norske marinebasen Frederiksvern. Kongen
het Frederik 6., og Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige. Men i
løpet av april og mai 1814 fikk jeg være med på å gi Norge en grunnlov og velge
en ny konge. Norge ble et fritt og uavhengig rike, og jeg var en av 112 menn
som gjorde dette – i løpet av bare 40 dager!
Jeg påstår ikke at jeg var et viktig medlem av den forsamlingen.
Men jeg var der! Jeg vedtok Grunnloven! Jeg valgte kongen! Og jeg er bare en
ung sekondløytnant.
Sekondløytnant betyr løytnant nummer to, og er den laveste
offisersgraden i marinen. Akkurat det er kanskje ikke mye å skryte av. Likevel
er jeg stolt, for jeg hadde bare så vidt fylt 16 da Hans Majestets Marine
sendte meg fra København til Norge. Men enda stoltere er jeg over at jeg fikk
lov til å være med og bestemme Norges skjebne da landet var i sin verste nød.
For jeg er norsk, ekte bergensgutt. Da jeg var 12 år gammel, ble
jeg sendt til København for å bli marineoffiser. Men fire år etterpå var jeg
løytnant, og tilbake i Norge. Vi i marinen skulle holde kysten fri for fiendens
skip. Og det var Norge – mitt eget fedreland – som led mest på grunn av krigen
med England. Derfor var jeg glad for å forsvare landet mot engelskmennene.
Krigsskipene deres gjorde alt for å hindre at skuter med dansk korn skulle
komme frem til norske havner. Slik forsøkte de å sulte oss ut!
