Mount Everest

I dag er det er 60 år siden Hillary og sherpa Norgay var de første som nådde toppen av Mount Everest, verdens høyeste fjell som man regner med er 8.848 m.o.h. Mange ekspedisjoner fra flere nasjoner hadde da mislyktes i 60 år før dem. Det er mulig at noen hadde vært på toppen, for mange ble funnet død uten at man vet hvor langt de kom. De døde kanskje på veien ned. Vi må huske at utstyret var dårlig.

Følg med på den dramatiske ferden til Hillary og Norgay i boka Everest av Richard Platt. Les om anstrengelsene, farene og spenningen.

Klikk her og se om boka er inne i skolebiblioteket nå.

 

Jon Gangdal skriver på en spennende måte om sin egen ekspedisjon dit i boka Mount Everest.

 

Klikk her og se om boka er inne i skolebiblioteket nå.

Det øverste bildet i dette innlegget er fra boka Namaste Nepal som jeg laget etter vandringer i Nepal som blant annet omfattet 5 dager av ruten mot Mount Everest Base Camp. Man må regne minst 15 dager bare for å gå til Base Camp tur og retur. fra nærmeste flyplass Forsidebildet viser også Mount Everest i det fjerne, eller Chomulungma som betyr Alle vinders mor.

Boka har noen bilder og fakta om Mount Everest, men handler mest om vandringer i fjellene blant forskjellige folkegrupper som delvis bor flere dagsmarsjer fra bilvei eller flyplass.

Klikk her og se om boka er inne i skolebiblioteket nå.

Skoler i Nepal

Forventningsfull gutt ved en skole i Nepal. Veien til framtiden går via skole og utdannelse.

En tidlig morgen med nepalsk fuglesang tar vi en spasertur til skolen som Bharat har bygd på sin fars eiendom i Dhading. Vi var så heldig å bli invitert på overnattingstur til Bharats barndomshjem. Bharat har bodd i Kathmandu, hovedstaden i Nepal med ca. 1,2 millioner innbyggere, i mange år nå. Der driver han et reisebyrå for fjellvandrere og andre eventyrere enten de vil gå, klatre eller bli fraktet i jeep eller helikopter. Som gutt gikk han flere timer til fots både fram og tilbake til skolen som lå på den andre siden av dalen. Som voksen gir han en fast prosent av firmaets overskudd til skolebygging og annet sosialt arbeid. Han har bygd fire skoler i dette distriktet. Tre av dem har han gitt til offentlig drift, men ved Nalang Model Academy School som ble bygd for tre år siden, står han også for kostnadene til driften.

Det er mest vanlig å dele ut skrivebøker og blyanter når man besøker skoler i Nepal, men vi gjør oss populære med sjokolade. Bøker og blyanter var for tungt å bære flere timer i bratte bakker 700 høydemeter opp fra hovedveien. Det er mulig å komme til Nalang med jeep eller helikopter, men jeepen var opptatt og helikopter unødvendig. På dette bildet kan vi se at elevene i denne klassen for tiden har bøker og noe å skrive med.

Så tidlig på morgenen er det bare én klasse på skolen. De iler ut og stiller til fotografering sammen med lærerne.

Tilbake til hovedveien velger vi en lang omvei der vi passerer to andre skoler.

Det er mer enn 100 elever på skolen denne dagen som er den første etter den nepalske nyttårsfeiringen. Nepal har en kalender som startet året 2068 den 14. april. Klassene har 10-12 elever.

Elevene flokker seg rundt Bharat som har både mobil og en annen digital dings med skjerm som de gjerne vil se nærmere på.

Mens vi ser på skolen har rektor, nummer to fra venstre, skrevet ønskeliste. Skolen har ingen PC og nå søker jeg etter noen som skal til Nepal og er villig til å bære med seg min gamle laptop.

Se flere bilder og les mer om reisen i Nepal på http://sansereiser.blogspot.com/search/label/Nepal

Nepal

Det har vært stille på denne bloggen i det siste fordi jeg har vandret blant fjerne fjell i Nepal. Der bor folk over alt hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu, og skole var ofte et tema enten jeg pratet med barn eller voksne. Barna var ivrig etter å fortelle hva de hadde lært på skolen, de voksne var opptatt av å bedre de dårlige offentlige skolene og ”alle” fant på noe for å samle inn penger til skolemateriell.

Ingen kunne passere denne bommen av dansende barn uten å bli en del av dem. De sang og danset til inntekt for skolen sin, og jeg ble invitert med i dansen. Etterpå var det høytidelig innskrivning i protokoll med angivelse av donert beløp.

Stier jeg gikk på var eneste vei til landsbyer og enslige hus flere dagsmarsjer fra bilvei. Esler, muldyr, hester, yaker og mennesker trafikkerte stiene, steintrappene og hengebroene. Alle med tunge bører på ryggen. Skolebarna hadde ryggsekker og skoleuniformer. En morgen gikk jeg langt sammen med barn fra 4 til 10 år opp bratte bakker til skolen. De var ivrig etter å fortelle alderen sin på engelsk.

I et fjellpass i Everestregionen møtte jeg elever på vei til en videregående skole grunnlagt av Edmund Hillary i nabolandsbyen. Han utrettet mer enn å være den første som besteg Mount Everest.

I Kathmandu besøkte jeg et hjem/skole for foreldreløse barn. En av ungdommene viste fram huset, klasserommet og biblioteket. Han var svært stolt da han pekte på et bilde av en tidligere elev som i dag er voksen og en av landets ledere.

De private skolene er så dyre at bare foreldre med penger til overs når mat og klær er kjøpt, kan betale skolepenger. Og hvis det fremdeles er penger til overs, er inntrykket mitt at mange gir til de offentlige skolene på hjemstedet sitt eller i andre distrikter. Noen ville gjerne ta meg med til skolen i landsbyen der de var født og oppvokst, men jeg hadde ingen tid til overs. Jeg hadde heldigvis noen blyanter og skrivebøker som de var veldig takknemlig for, og jeg hadde penger til overs.

En av planene mine var å besøke familien som ansatte ved Dovre ungdomsskole har hjulpet med penger til skole og skoleskyss. Planer blir ikke alltid gjennomført som planlagt, så det ble ikke denne gangen, men kontaktpersonen deres kom til hotellet der jeg bodde i Kathmandu. Han skulle formidle bilder fra Ingers besøk hos familien for mange år siden og andre saker og ting som jeg hadde med fra Dombås.

Landsbyen og skolen som ungdomsskolen har gitt penger til etter et par januarunderholdninger, kom jeg heller ikke til. Den er så langt fra Kathmandu og bilvei at jeg hadde behøvd minst én ekstra uke. Eller endre alle planer.

En bibliotekar fra READ (Rural Education and Development) fortalte ivrig om bibliotek/ressurssenter de oppretter i distriktene. På 20 år har de etablert 75 bibliotek over hele Nepal, og det betyr ikke bare bøker i hyller. Heller ikke bare de tjenestene vi er vant med fra bibliotek i Norge. Les utdrag fra hjemmesiden deres:

READ refers to its Centers as Community Library and Resource Centers because not only do they offer a wide selection of books and literacy training, they offer so much more:

Health
• On-site health clinics
• Private exam areas for visiting doctors
• Maternity health
• Dental clinics
• Nutrition & safe motherhood classes
• HIV/AIDS awareness

Vocational Training:
• Computer literacy
• Farming
• Floriculture
• Pest management
• Bee-keeping
• And anything else that meets the needs of the community

Klikk her og les mer om reisen i Nepal