Innspurten

Hvis vi tenker oss 200 år tilbake i tid, er det hektisk aktivitet på Eidsvoll i dag. Etter nesten fire ukers arbeid, legger finanskomiteen fram sin innstilling. Det er stor tvil om Norge har økonomi til å være et selvstendig land, men komiteen mener at «Norge kan bestå i Fredstid som selvstendig Stat ved Hjælp af Overskuddet af sine Indtægter».

Wedel som er uenig i dette og ønsker union med Sverige, er så giktsyk at han går på krykker, men ingenting skal hindre ham i å delta i den siste debatten og avstemmingen. Han holder en lang tale og konkluderer med finanskomiteens selvstendighetspolitikk ikke har nødvendig økonomisk grunnlag.

Talen skaper uro i salen. Medlemmene i finanskomiteen klarer ikke å svare på spørsmålene, men en tordentale fra Jonas Rein fører til at mange som dagen før mente nei, likevel stemmer ja. 

I løpet av ukene på Eidsvoll har det vært store motsetninger mellom dem som var for og dem som var mot union med Sverige. En representant i unionspartiet sendte hemmelige rapporter til Sverige mens motparten hadde hemmelige møter med kronprinsen. Kampen om stemmene til bøndene tok i bruk nye middel. Unionsmennene mente at de ble traktert med brennevin. På et tidspunkt så det ut til å være like før et slagsmål med sabel skulle avgjøre saken.

Mirakelåret

Skolene sitt grunnlovsjubileum 16. mai nærmer seg. Se bilder og tekst om forberedelsene i forrige blogginnlegg.

Noe av det som skjedde i 1814 blir ofte omtalt som et mirakel, og hele året kalles mirakelåret. Jon Ewo har skrevet om unionstiden med Danmark, og gitt boka tittelen 434 år og et mirakel.

Det er spennende å lese om hendelser som førte fram til dette mirakelet. Denne boka tar for seg hele unionstiden, men spesielt de siste årene før 1814 og fram til Grunnloven ble vedtatt 17. mai. Boka inneholder også internettadresser for videre lesing.

Boka er utstilt sammen med flere andre i bibliotekets grunnlovsutstilling. Alle er til utlån.

Grunnlovsjubileum!

Fredag 16. mai arrangerer skulane i Dovre sitt grunnlovsjubileum. Dei tre skulane i Dovre har laga kvar sin film som skal visast denne kvelden. Sal- og scenegruppa frå Dovre ungdomsskule er ansvarlege for å sy saman arrangementet, og dei er i full gang med øvinga. Her er bandet som skal bidra med live musikk på grunnlovsjubileet.

To av dansarane.

Desse to har laga ein grunnlovsrap.

Her er programleiarane i full gang med å lage replikkar.

Lærar og inspirator Kari Ulheim har levert tekst og bilete til dette innlegget.

1814 og norske konger

Hvorfor vasset en bedrøvet Christian Frederik ut i vannet fra Bygdøy for å gå om bord i et lite skip fem måneder etter at han var valgt til norsk konge på Eidsvoll 17. mai 1814. Hvorfor ble Norge gitt fra Danmark til Sverige i januar samme år? Hvorfor ble Grunnloven laget?

Boka Norske konger og dronninger av Jon Ewo har svar på disse spørsmålene. Vi kan også lese om hvilken konge som var den første som gikk på skole, hvilken dronning som har styrt Norge uten en konge ved sin side, hvem som var den yngste kongen og mye mer. Hver konge/dronning har fått et par sider pluss en humoristisk tegning.

Det er vanskelig å holde styr på alle Christianer, Carler og Frederikker i norsk historie, men 1814 startet med dansk-norske kong Frederik 6. Da hadde Norge vært underlagt Danmark i 434 år. Han valgte feil side i napoleonskrigene, og måtte derfor gi fra seg Norge til Sverige i januar.

Christian Frederik var også kongelig dansk som fetter av Frederik 6. Han styrte Norge for fetteren sin da landet ble gitt til Sverige som krigsbytte. Det ville han ikke godta. Han ville i stedet bli Norges nye konge.

Kongen av Sverige hette Carl 2. Han hadde ingen barn så Sverige hentet en fransk general som kronprins. Han tok navnet Carl Johan og var den som egentlig tok seg av Norge. Men de første månedene av 1814 var han fremdeles opptatt med napoleonskriger, og Christian Fredrik benyttet anledningen til å reise rundt i Norge for å skaffe seg tilhengere. Dette resulterte i samling på Eidsvoll og Grunnlov.

Selvfølgelig godtok ikke den svenske kronprinsen dette. Sverige hadde en sterkere hær enn Norge, og i august måtte Christian Frederik gå av som konge. Grunnloven ble tilpasset svensk lov, og Christian Frederik forlot Norge ved å vasse ut i vannet fra Bygdøy. Norge havnet i union med Sverige med Carl 3. Johan som konge. Karl Johans gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Biblioteket har boka. Klikk her og sjekk om den er inne.

Hektisk aktivitet på Eidsvoll

I disse dager for 200 år siden var det hektisk aktivitet på Eidsvoll. Elisa Harward, sjefen over tjenerne i det store huset, hadde fått beskjed om at det ville komme mer enn hundre menn til Eidsvoll om en måneds tid. De skulle lage en grunnlov for Norge før den svenske prinsen Carl Johan rakk å komme hjem fra krig i Tyskland for å ta seg av Norge som Danmark måtte gi fra seg til Sverige tidligere på året.

Selv om huset var stort, ville sengeplassene bli fylt opp av den danske prins Christian Frederik og følget hans. Han styrte Norge midlertidig, men regnet med å bli valgt til Norges konge. Det måtte gjøres avtaler med bøndene rundt om i bygda om at andre gjester kunne få overnatte på gårdene deres.

Maten var en annen utfordring. Det hadde vært dårlige år for bøndene, og sult mange steder. Våren var dessuten den verste tiden på året da det meste fra høsten var spist opp. Elisa ble sikkert ganske nervøs da hun hadde regnet ut hvor mye kjøtt hun trengte. Det måtte bli kalver, for ingen ville slakte melkekyr. Hva kunne hun få tak i av grønnsaker? Kål, kanskje? Kålrot? Og korn hadde vært mangelvare i flere år.

Atle Næss forteller om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, riksforsamlingen og 17. mai i boken I Grunnlovens hus. Den er skrevet for barn og unge, men ble gitt som gave til alle nye stortingsrepresentanter høsten 2013. En fin innføring for den som vil forberede seg til Grunnlovsjubileet.

Bibliotekene i Dovre har flere eksemplarer. Klikk her og se om de er inne.

Yngstemann på Eidsvoll

17. mai er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Det var mange meninger og stor uenighet om paragrafer og kongevalg blant de 112 mennene. Fra denne spente tiden har vi uttrykket Enig og tro til Dovre faller.

En rykende fersk bok handler om den yngste av Eidsvollsmennene, 17 år gamle Thomas Konow. Fra hans synsvinkel får vi oppleve de første fem månedene av 1814. Vi får være med på debatter, avstemninger, rampestreker og kalvesteik. Forfatteren er Ole Røsholdt.

Her er et utdrag fra boken:

Da 1813 ble til 1814, var jeg 17 år gammel og sekondløytnant i den kongelige dansk-norske marine. De siste ni månedene hadde jeg gjort tjeneste på briggen Lolland ved den norske marinebasen Frederiksvern. Kongen het Frederik 6., og Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige. Men i løpet av april og mai 1814 fikk jeg være med på å gi Norge en grunnlov og velge en ny konge. Norge ble et fritt og uavhengig rike, og jeg var en av 112 menn som gjorde dette – i løpet av bare 40 dager!

Jeg påstår ikke at jeg var et viktig medlem av den forsamlingen. Men jeg var der! Jeg vedtok Grunnloven! Jeg valgte kongen! Og jeg er bare en ung sekondløytnant.

Sekondløytnant betyr løytnant nummer to, og er den laveste offisersgraden i marinen. Akkurat det er kanskje ikke mye å skryte av. Likevel er jeg stolt, for jeg hadde bare så vidt fylt 16 da Hans Majestets Marine sendte meg fra København til Norge. Men enda stoltere er jeg over at jeg fikk lov til å være med og bestemme Norges skjebne da landet var i sin verste nød.

For jeg er norsk, ekte bergensgutt. Da jeg var 12 år gammel, ble jeg sendt til København for å bli marineoffiser. Men fire år etterpå var jeg løytnant, og tilbake i Norge. Vi i marinen skulle holde kysten fri for fiendens skip. Og det var Norge – mitt eget fedreland – som led mest på grunn av krigen med England. Derfor var jeg glad for å forsvare landet mot engelskmennene. Krigsskipene deres gjorde alt for å hindre at skuter med dansk korn skulle komme frem til norske havner. Slik forsøkte de å sulte oss ut!