1814 og norske konger

Hvorfor vasset en bedrøvet Christian Frederik ut i vannet fra Bygdøy for å gå om bord i et lite skip fem måneder etter at han var valgt til norsk konge på Eidsvoll 17. mai 1814. Hvorfor ble Norge gitt fra Danmark til Sverige i januar samme år? Hvorfor ble Grunnloven laget?

Boka Norske konger og dronninger av Jon Ewo har svar på disse spørsmålene. Vi kan også lese om hvilken konge som var den første som gikk på skole, hvilken dronning som har styrt Norge uten en konge ved sin side, hvem som var den yngste kongen og mye mer. Hver konge/dronning har fått et par sider pluss en humoristisk tegning.

Det er vanskelig å holde styr på alle Christianer, Carler og Frederikker i norsk historie, men 1814 startet med dansk-norske kong Frederik 6. Da hadde Norge vært underlagt Danmark i 434 år. Han valgte feil side i napoleonskrigene, og måtte derfor gi fra seg Norge til Sverige i januar.

Christian Frederik var også kongelig dansk som fetter av Frederik 6. Han styrte Norge for fetteren sin da landet ble gitt til Sverige som krigsbytte. Det ville han ikke godta. Han ville i stedet bli Norges nye konge.

Kongen av Sverige hette Carl 2. Han hadde ingen barn så Sverige hentet en fransk general som kronprins. Han tok navnet Carl Johan og var den som egentlig tok seg av Norge. Men de første månedene av 1814 var han fremdeles opptatt med napoleonskriger, og Christian Fredrik benyttet anledningen til å reise rundt i Norge for å skaffe seg tilhengere. Dette resulterte i samling på Eidsvoll og Grunnlov.

Selvfølgelig godtok ikke den svenske kronprinsen dette. Sverige hadde en sterkere hær enn Norge, og i august måtte Christian Frederik gå av som konge. Grunnloven ble tilpasset svensk lov, og Christian Frederik forlot Norge ved å vasse ut i vannet fra Bygdøy. Norge havnet i union med Sverige med Carl 3. Johan som konge. Karl Johans gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Biblioteket har boka. Klikk her og sjekk om den er inne.

Hektisk aktivitet på Eidsvoll

I disse dager for 200 år siden var det hektisk aktivitet på Eidsvoll. Elisa Harward, sjefen over tjenerne i det store huset, hadde fått beskjed om at det ville komme mer enn hundre menn til Eidsvoll om en måneds tid. De skulle lage en grunnlov for Norge før den svenske prinsen Carl Johan rakk å komme hjem fra krig i Tyskland for å ta seg av Norge som Danmark måtte gi fra seg til Sverige tidligere på året.

Selv om huset var stort, ville sengeplassene bli fylt opp av den danske prins Christian Frederik og følget hans. Han styrte Norge midlertidig, men regnet med å bli valgt til Norges konge. Det måtte gjøres avtaler med bøndene rundt om i bygda om at andre gjester kunne få overnatte på gårdene deres.

Maten var en annen utfordring. Det hadde vært dårlige år for bøndene, og sult mange steder. Våren var dessuten den verste tiden på året da det meste fra høsten var spist opp. Elisa ble sikkert ganske nervøs da hun hadde regnet ut hvor mye kjøtt hun trengte. Det måtte bli kalver, for ingen ville slakte melkekyr. Hva kunne hun få tak i av grønnsaker? Kål, kanskje? Kålrot? Og korn hadde vært mangelvare i flere år.

Atle Næss forteller om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, riksforsamlingen og 17. mai i boken I Grunnlovens hus. Den er skrevet for barn og unge, men ble gitt som gave til alle nye stortingsrepresentanter høsten 2013. En fin innføring for den som vil forberede seg til Grunnlovsjubileet.

Bibliotekene i Dovre har flere eksemplarer. Klikk her og se om de er inne.

Yngstemann på Eidsvoll

17. mai er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Det var mange meninger og stor uenighet om paragrafer og kongevalg blant de 112 mennene. Fra denne spente tiden har vi uttrykket Enig og tro til Dovre faller.

En rykende fersk bok handler om den yngste av Eidsvollsmennene, 17 år gamle Thomas Konow. Fra hans synsvinkel får vi oppleve de første fem månedene av 1814. Vi får være med på debatter, avstemninger, rampestreker og kalvesteik. Forfatteren er Ole Røsholdt.

Her er et utdrag fra boken:

Da 1813 ble til 1814, var jeg 17 år gammel og sekondløytnant i den kongelige dansk-norske marine. De siste ni månedene hadde jeg gjort tjeneste på briggen Lolland ved den norske marinebasen Frederiksvern. Kongen het Frederik 6., og Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige. Men i løpet av april og mai 1814 fikk jeg være med på å gi Norge en grunnlov og velge en ny konge. Norge ble et fritt og uavhengig rike, og jeg var en av 112 menn som gjorde dette – i løpet av bare 40 dager!

Jeg påstår ikke at jeg var et viktig medlem av den forsamlingen. Men jeg var der! Jeg vedtok Grunnloven! Jeg valgte kongen! Og jeg er bare en ung sekondløytnant.

Sekondløytnant betyr løytnant nummer to, og er den laveste offisersgraden i marinen. Akkurat det er kanskje ikke mye å skryte av. Likevel er jeg stolt, for jeg hadde bare så vidt fylt 16 da Hans Majestets Marine sendte meg fra København til Norge. Men enda stoltere er jeg over at jeg fikk lov til å være med og bestemme Norges skjebne da landet var i sin verste nød.

For jeg er norsk, ekte bergensgutt. Da jeg var 12 år gammel, ble jeg sendt til København for å bli marineoffiser. Men fire år etterpå var jeg løytnant, og tilbake i Norge. Vi i marinen skulle holde kysten fri for fiendens skip. Og det var Norge – mitt eget fedreland – som led mest på grunn av krigen med England. Derfor var jeg glad for å forsvare landet mot engelskmennene. Krigsskipene deres gjorde alt for å hindre at skuter med dansk korn skulle komme frem til norske havner. Slik forsøkte de å sulte oss ut!

Utvikling eller ødeleggelse?

Reiser og turisme, utvikling eller ødeleggelse? Boka med denne tittelen tar for seg blant annet badeferier, kulturferier, pakketurer og safari. Den svarer verken ja eller nei på spørsmålet.

Turisme kan gi gode inntekter til fattige områder og skape større kulturell forståelse mellom mennesker og nasjoner. Samtidig kan uhemmet utbygging ha store skadevirkninger og transport av turister gir utslipp av klimagasser og annen forurensning.

Boka er utgangspunkt for utstillingen Alle verdens land i biblioteket i januar. Kom og se og lån enten du bare vil drømme deg langt bort eller lese mer om fordeler og ulemper ved turisme.

Den første reiseskildringen fra virkeligheten ble skrevet av Marco Polo på 1200-tallet. Han var bare seks år første gang han reiste ut i verden sammen med faren sin. Da han var femten, reiste de til Kina. Aldri tidligere hadde noe menneske reist så langt. Den gangen kunne det ta tre år å komme seg dit, så han hadde god tid til å lære fem asiatiske språk. Torbjørn Færøvik har skrevet om reisen til Kina i boka Marco Polo, reisen til verdens ende.

GOD JUL

Selvlaget julepynt er koselig å ha og å gi bort. Mangler du ideer eller inspirasjon, finnes det en hel utstilling å låne fra i skolebiblioteket.

Det er fremdeles tid til å flette en gammeldagse hjertekurv. De hører med til den eldste julepynten vi har og kan lages av glanspapir, gavepapir, filt, stoff med vliseline på baksiden, ja, nesten hva som helst fra skuffer og skap bare det ikke er for tykt og stivt eller for tynt og skjørt. Det er enkelt når man kan det eller har nøyaktig mønster og god beskrivelse.

Flere av bøkene i utstilllingen inneholder oppskrifter på alt fra de enkleste strimlekurvene til hjerter i forening.

Fra utstillingen kan du også plukke bøker med juleskikker, julesanger, julematoppskrifter, julefortellinger og mye mer. Velg deg også en roman som du kan forsvinne inn i når du får god tid i juleferien. Biblioteket har godt utvalg i de nye ungdomsbøkene.

Jeg ønsker alle en behagelig jul og gleder meg til å treffe dere på nyåret.

Nye-bøker-hyllene er fulle igjen

Magnhild Bruheim

Det som er sant

Kva er sant, og kva er rykte? Kven si side stiller du deg på når det er ord mot ord? Linn og Solveig er bestevenninner, men vennskapen blir sett på ein vanskeleg prøve når Hanna og Sander har to ulike versjonar av kva som eigentleg skjedde på det rommet på den festen. Denne romanen engasjerer lesaren frå første side og er ei høgaktuell bok om sex, vennskap, overskriding, grensesetting og hemningslaus ryktespreiing på sosiale medium.

Mahmona Khan

Fra Oslo til Lahore

Ambar er lykkelig gift med sin Omar. Sammen bor de hos hans familie i Lahore i Pakistan. En dag drar de på besøk til Dubai. Mens Ambar er ute av rommet et øyeblikk, blir Omar brutalt overfalt og drept. Ambar befinner seg i en svært vanskelig situasjon, men får ringt hjem til sin familie i Norge. Hun er først mistenkt for drapet, men politiet skjønner etter hvert at det er noe annet som har skjedd. Er det et simpelt ran, eller er det større ting som ligger bak. Hva har Omar egentlig drevet med? Mahmona Khan har skrevet en ny, spennende ungdomroman, en frittstående oppfølger til "Skitten snø", som fikk mye oppmerksomhet da den kom i 2010.

Vera Micaelsen

Hyperpubertet

Camilla Larsen er 13 år, har ikke pupper, ikke mensen og ingen ordentlige venner. På en skoletur skjer det noe merkelig som gjør at kroppen til Camilla havner i en slags hyperpubertet - og ingenting blir som før. Hyperpubertet er en hysterisk morsom og gripende alvorlig bok. Den sier noe vesentlig om hvilke utfordringer unge har i vår tids reality-virkelighet. Den handler mye om kropp, men enda mer om vennskap, medmenneskelighet og det å tørre å ta egne valg.

Jan Tore Noreng

Drømmejegeren

Krigereleven Evo er 14 år og skal forsvare moristammen og landsbyen mot det landsbyrådet sier er deres bitreste fiender: skogsboerne. Evos søstre er drømmefangere, en viktig oppgave for bare drømmene kan vise vei og fortelle hva som har skjedd i fortiden og hva stammen skal gjøre i fremtiden. Men det er De eldste i rådet som tolker drømmene og bestemmer hva de betyr. Utenfor landsbyen står Makinatårnet og vokter en hemmelighet ingen kjenner. En dag får Evos søstre noen skremmende drømmer, og Evo finner en mystisk gjenstand ved tårnet. Legenden forteller om den utvalgte som en som kjenner sannheten bak de gamle fortellingene og menneskenes historie, han skal redde landsbyen. Kan det være Evo? Stammens mektige ledere gir ikke slipp på makten så lett, og Evo og søstrene hans svever i livsfare.

Dette var bare noen eksempler. Kom og lån høstens bøker til juleferien!

Kulturtreff - Eventyr

Siste av tre kulturtreff i biblioteket på Dombås torsdag 5. desember kl. 18.

Temaet er eventyr og vi regner med at det blir like stort oppmøte og like morsomt som på kveldene med musikk og dans. Eventyrene blir både fortalt og dramatisert. Vi får bl.a. høre samme eventyr på flere språk.