Sesam

Med en stemme som dirret av spenning ropte han; ”Sesam, lukk deg opp!” I samme øyeblikk sprang døra opp på vid vegg. Ali Baba gikk nærmere, så inn i hulen, gikk videre et par skritt og stanset lammet av forundring. Han så inn i en stor velving som fikk et svakt blålig lys fra en åpning høyt oppe i det kuppellignende taket. Overalt hvor han stirret møtte øynene rikdommer og skatter. - Fra Ali Baba og de førti røverne (Tusen og en natt)



15 november 2010

Nepal

Det har vært stille på denne bloggen i det siste fordi jeg har vandret blant fjerne fjell i Nepal. Der bor folk over alt hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu, og skole var ofte et tema enten jeg pratet med barn eller voksne. Barna var ivrig etter å fortelle hva de hadde lært på skolen, de voksne var opptatt av å bedre de dårlige offentlige skolene og ”alle” fant på noe for å samle inn penger til skolemateriell.




Ingen kunne passere denne bommen av dansende barn uten å bli en del av dem. De sang og danset til inntekt for skolen sin, og jeg ble invitert med i dansen. Etterpå var det høytidelig innskrivning i protokoll med angivelse av donert beløp.




Stier jeg gikk på var eneste vei til landsbyer og enslige hus flere dagsmarsjer fra bilvei. Esler, muldyr, hester, yaker og mennesker trafikkerte stiene, steintrappene og hengebroene. Alle med tunge bører på ryggen. Skolebarna hadde ryggsekker og skoleuniformer. En morgen gikk jeg langt sammen med barn fra 4 til 10 år opp bratte bakker til skolen. De var ivrig etter å fortelle alderen sin på engelsk.


I et fjellpass i Everestregionen møtte jeg elever på vei til en videregående skole grunnlagt av Edmund Hillary i nabolandsbyen. Han utrettet mer enn å være den første som besteg Mount Everest.



I Kathmandu besøkte jeg et hjem/skole for foreldreløse barn. En av ungdommene viste fram huset, klasserommet og biblioteket. Han var svært stolt da han pekte på et bilde av en tidligere elev som i dag er voksen og en av landets ledere.

De private skolene er så dyre at bare foreldre med penger til overs når mat og klær er kjøpt, kan betale skolepenger. Og hvis det fremdeles er penger til overs, er inntrykket mitt at mange gir til de offentlige skolene på hjemstedet sitt eller i andre distrikter. Noen ville gjerne ta meg med til skolen i landsbyen der de var født og oppvokst, men jeg hadde ingen tid til overs. Jeg hadde heldigvis noen blyanter og skrivebøker som de var veldig takknemlig for, og jeg hadde penger til overs.


En av planene mine var å besøke familien som ansatte ved Dovre ungdomsskole har hjulpet med penger til skole og skoleskyss. Planer blir ikke alltid gjennomført som planlagt, så det ble ikke denne gangen, men kontaktpersonen deres kom til hotellet der jeg bodde i Kathmandu. Han skulle formidle bilder fra Ingers besøk hos familien for mange år siden og andre saker og ting som jeg hadde med fra Dombås.

Landsbyen og skolen som ungdomsskolen har gitt penger til etter et par januarunderholdninger, kom jeg heller ikke til. Den er så langt fra Kathmandu og bilvei at jeg hadde behøvd minst én ekstra uke. Eller endre alle planer.


En bibliotekar fra READ (Rural Education and Development) fortalte ivrig om bibliotek/ressurssenter de oppretter i distriktene. På 20 år har de etablert 75 bibliotek over hele Nepal, og det betyr ikke bare bøker i hyller. Heller ikke bare de tjenestene vi er vant med fra bibliotek i Norge. Les utdrag fra hjemmesiden deres:

READ refers to its Centers as Community Library and Resource Centers because not only do they offer a wide selection of books and literacy training, they offer so much more:

Health
• On-site health clinics
• Private exam areas for visiting doctors
• Maternity health
• Dental clinics
• Nutrition & safe motherhood classes
• HIV/AIDS awareness

Vocational Training:
• Computer literacy
• Farming
• Floriculture
• Pest management
• Bee-keeping
• And anything else that meets the needs of the community

Klikk her og les mer om reisen i Nepal

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar